Noe jeg skriver på ( Del 1)
Camilla skjelver og drar jakka tett inntil seg. Det regner hardt mot asfalten og bussen er sen.
Hun tar opp ligtheren og tenner en røyk, sjekker mobilen for meldinger og setter seg på den rå benken inne i busskuret. I lyset av gatelyktene ser hun Jonatan kommer joggende med lysene av bussen bak seg. Hun har aldri forstått seg på ham.Jonatan, han er alltid så snill med henne. Det er som at han ser tvers gjennom hene. Alle hemlighetene hennes. Hun smugtitter på ham i speilbildet som mørket utenfor gir.
Vekkerklokken ringer, hun går ut på badet å tar seg en dusj, legger sminken og gjør seg klar. Matpengene ligger på kjøkkenbordet. Hun slenger på seg sekken og går ut døren. Det er vår og fortauene er fulle av småstein. Hun har Donkeyboy på øret. Når hun endelig er kommet frem og har låst sykkelen hører hun at det ringer inn. Hun går inn å finner plassen sin sammen med Karina.
Karina setter opphåret i en lang hestehale og smiler når Camilla kommer og setter seg ved siden av henne. Camilla så riktig godt ut i dag, noe annet enn det hun gjorde i går kveld. Hun har alltid misunt henne det lange, mørke håret. Camilla er sånn som alle vil være, tenker Karina. Hun tenker på hvor godt Camilla må ha det. Det ringer ut.
Karina tar frem røykpakken sin og spanderer på Camilla. Malin, Anikken og Fredrikke kommer bort og praten om hvem som skaffer sjåfør til helgen er allerede igang. Det ringer inn, Karina ser på Camilla og de går inn igjen. Hun spør Camilla hva hun skal bruke på festen, de blir enige om å møtes hjemme hos henne før de skal dra ut. Fredag blir så bra.
(Fortsettelse følger )
